Daglig vedlikehold og styring av støvfjerningsutstyr

I. Årsaker og løsninger for feil i støvsamleren og overdreven utslipp:

1) Funksjonsfeil eller for store støvutslipp forårsaket av tekniske eller installasjonsproblemer med selve utstyret: Etter installasjon, testing, justering og kontinuerlig drift, og før formell produksjonsbruk, må det etableres et forsvarlig driftsstyringssystem og regelmessig vedlikehold og reparasjonssystem for å sikre atstøvsamlerfungerer normalt og oppnår gode støvfjerningsresultater. Omvendt kan utilstrekkelige systemer eller feil drift og styring føre til unormal drift av støvsamleren, og ikke oppnå målene om røyk- og støvfjerning, innendørs hygiene og atmosfærisk miljøbeskyttelse.

2) Overdreven støvutslipp forårsaket av operatørbrudd: I tillegg til å etablere en forsvarlig miljøledelsesorganisasjon, utstyre den med tilstrekkelig teknisk og vedlikeholdspersonell, og gjennomføre organisert miljøkunnskapsopplæring og opplæring for ledelsen og kjeleoperatører, må kjelebrukere også forstå og mestre grunnleggende kunnskap om strukturen, arbeidsprinsipper, driftsteknikker og vedlikehold av miljøvernanlegg. I tillegg til å forbedre styringsnivået til kadrer og kvaliteten på arbeiderne, bør separate driftsstyringssystemer og vedlikeholds- og reparasjonssystemer formuleres for hvert miljøvernanlegg.

II. Oppstart og drift av støvfjerningsanlegg:

På grunn av de forskjellige støvfjerningsmekanismene og strukturelle formene til forskjellige støvfjerningsanlegg, er deres drifts- og styringssystem også forskjellige.

1. Oppstart av støvfjerningsanlegg

(1) Forberedende arbeid før oppstart.

1) Etter justeringen av systemets luftstrømbalanse, bør posisjonene til reguleringsventilene til kanal- og eksosrørene til støvfjerningsanleggene festes og merkes tilsvarende. Under normale omstendigheter bør ikke posisjonene til ventilene endres vilkårlig for å unngå å forstyrre balansen i hele systemet.

2) Før du starter støvfjerningssystemet, bør ledningene til motorene til den induserte trekkviften, støvfjerningsanordningen, vibrerende struktur og asketømmesystemet kontrolleres separat for å sikre at de er normale, godt isolerte og roterer fleksibelt.

3) Sjekk om smøringen av hver roterende del og lager oppfyller kravene.

4) Sjekk om driften av ulike måleinstrumenter og kontrollenheter er fleksibel og om avlesningene er nøyaktige.

(2) Oppstart av støvfjerningsanlegg. For å forhindre overbelastning av motorstrømmen når den induserte trekkviften til støvfjerningssystemet starter, bør vifteinnløpsventilen lukkes eller reduseres for å la viften starte under tomgangs- eller redusert belastning. Deretter bør ventilen åpnes gradvis for å la viften fungere under nominell belastning.

For å hindre at støv kommer inn i rommet eller samler seg i kanalene, bør følgende prinsipper generelt følges ved start og stopp av støvfjerningsanlegget og kjelen: Oppstart: Støvfjerningsanlegget bør startes før kjelen startes;

Avstengning: Støvfjerningssystemet bør ikke slås av før flere minutter etter at kjelen er slått av.

2. Drift og styring av støvfjerningsanlegg

Mange faktorer påvirker den normale driften og støvfjerningsytelsen til støvfjerningssystemet, for eksempel forskjellige kulltyper, kullmengde, luftvolum, forskjellige kulltyper som brukes til forbrenning og varighet, lav støvfjerningseffektivitet, lengden på støvsamlerdriften og driftsstyringsnivå. Disse faktorene kan alle forårsake endringer i røykgassparametere, og dermed påvirke støvfjerningssystemet. I tillegg, etter en lang driftsperiode, kan støvfjerningssystemer oppleve ulike problemer som påvirker normal drift. For eksempel kan veggene til kanalstøvsamlere bli perforerte på grunn av slitasje fra støvpartikler eller korrosjon fra sure gasser;baghouse støvsamlerekan oppleve kortslutninger i den støvfylte røykgassen på grunn av feil tilkobling mellom filterplatene og posene eller skade på posene; støvblokkering kan oppstå på grunn av funksjonsfeil i askeutløseren eller en feil i støvtransportsystemet; og våtskrubbere kan mislykkes i å fjerne støv på grunn av funksjonsfeil i vannnivåkontrollenheten eller dyseblokkering. Derfor, i tillegg til å styrke styringen, bør følgende aspekter følges for normalt opererende støvfjerningsanlegg:

(1) Observer nøye utstyrets drift, vedlikehold utstyrsdriftslogger nøye, og overhold skiftoverleveringssystemet.

Driftsloggen for utstyret skal hovedsakelig inneholde:

1) Last og produksjonskapasitet til produksjonsutstyret;

2) Typer, komponenter, proporsjoner og faktisk forbruk av råvarer som brukes i prosessflyten;

3) Egenskaper, kulltype, askeinnhold og forbruk av drivstoffet som brukes;

4) Strøm- og spenningsverdier for diverse elektrisk utstyr;

5) Temperatur, strømningshastighet og trykkverdier for røykgass i innløps- og utløpsrørene til støvsamleren;

6) Arbeidstrykk og forbruk av trykkluft;

7) Vannspraytrykk, temperatur, pH-verdi og forbruk.

I tillegg til å opprettholde regelmessige driftslogger, hvis forholdene tillater det, bør periodisk prøvetaking og testing av røykgass- og støvegenskaper utføres for å forstå endringene i røykgasssammensetning, strømningshastighet, fuktighetsinnhold, røykgass- og støvkonsentrasjon, tetthet og støvsammensetning. For støvsamlere er det også nødvendig å forstå resistiviteten til støvet og endringene i primær- og sekundærstrøm og spenning for å justere driftsforholdene til støvoppsamlingssystemet i tide, slik at driftsforholdene til støvsamleren er tilpasset de endrede røykgassegenskapene.

(2) Følg inspeksjonssystemet og håndtere eventuelle unormale situasjoner som kan oppstå når som helst. Noen store og mellomstore støvfjerningssystemer håndterer titusener til hundretusener, eller til og med millioner, av kubikkmeter røykgass i timen. Disse støvfjerningsanleggene og systemene er tilsvarende massive. Mens noen prosjekter mangler automatiske overvåkingsenheter for å gi en generell oversikt over systemet, kan ikke disse enhetene alene gi en grundig forståelse av driften av alt utstyr i hele systemet. Derfor er det avgjørende å flytte ut av det sentraliserte kontrollrommet og opprettholde et regelmessig inspeksjonssystem. Antall inspeksjoner per skift bør bestemmes basert på størrelsen på systemet og kompleksiteten til utstyret.

Under inspeksjoner bør eventuelle avvik som oppdages, rettes opp umiddelbart for å eliminere potensielle farer og forhindre at ulykker oppstår. Eksempler på unormaliteter inkluderer løse utstyrsbolter, luftlekkasjer ved tilgangsdører, kummer eller rørforbindelser, feiljusterte reguleringsventiler og pulsventiler som ikke fungerer.